Å gjøre noe veldig vanskelig lettere å leve videre med
- Konferanse25
- for 2 døgn siden
- 2 min lesing
Oppdatert: for 2 timer siden

Eva Mørch, teamleder og psykologspesialist ved Ressursenhet V27 jobber med ungdom som har begått seksuelle overgrep. Hun sier at det som er viktigst for henne først og fremst handler om å lete etter svar sammen med ungdommen og deres familie.
Hvordan jobber dere med ungdommene?
– Vi må finne forklaringer på hvorfor hendelsene har skjedd. Barn og unge har rett på en forklaring som gir mening for dem, og som de kan leve med resten av livet. Det er et ansvar vi som fagpersoner må ta på alvor.
Jeg opplever at godt samarbeid mellom fagpersoner er det som virkelig driver arbeidet fremover. Når instanser «lener seg inn» og tar ansvar, heller enn å trekke seg unna, da skjer det noe. Noen av de som kontakter V27 har lite forkunnskap om problematikken rundt PSA/SSA (problematiske eller skadelige seksuelle atferder), men de er villige til å lære – og det gjør en stor forskjell. Sammen kan vi oppnå gode resultater for familiene.
Hva er en viktig fanesak for deg i dette arbeidet?
– Jeg er veldig opptatt av å utvikle hjelpetilbud på flere nivåer. Vi trenger både selvhjelpsressurser, lavterskeltilbud og mer spisset behandling. Hvis vi som fagfelt klarer å utvikle noe for alle nivåer i forebyggingspyramiden, har vi langt bedre muligheter for å treffe rett med hjelpen.
Er det noe du skulle ønske flere visste om ungdommene dere jobber med?
– Ja, definitivt! Jeg skulle ønske folk visste hvor «vanlige» disse ungdommene er å jobbe med. Det er ikke noe spesielt ved dem på den måten – samtalene og arbeidet er like komplekse og nyanserte som med andre barn og unge.
Det er også utrolig meningsfylt å få være med på å redusere risikoen for nye grenseoverskridelser. I tillegg er det viktig å få fram at fokuset på positiv utvikling og styrker er like viktig – om ikke viktigere – enn å bare få oversikt over bekymringene.
Hva gir deg mest i dette arbeidet?
– Det er de små, dagligdagse tilbakemeldingene fra ungdommene og familiene deres. Når de sier at vi har gjort noe veldig vanskelig litt lettere – at det er blitt lettere å forstå, stoppe, håndtere og leve videre med – da kjenner jeg at dette arbeidet betyr noe.
Hvorfor er det viktig med møteplasser og faglige samlinger innen dette feltet?
– Det er en ypperlig anledning til å bli kjent med tematikken for første gang, men også til å få faglig påfyll og inspirasjon hvis man har jobbet med dette en stund. Det er et smalt fagfelt, og da trenger vi å møte andre som også er opptatt av det. Det gjør at vi føler oss mindre alene.
Fagmiljøet innen feltet er veldig inkluderende og preget av delingskultur, og det trenger vi for å kunne håndtere disse sakene godt. Og så må jeg jo legge til at Trondheim ligger midt i landet – et perfekt samlingspunkt!
Comments